Kirkebrannen i 1822

Den 26. mai 2022 er det 200 år siden Grue kirke brant ned til grunnen under høytidsgudstjenesten 1. pinsedag. Det omkom 116 mennesker derav 106 kvinner og barn. Hendelsen er den største brannkatastrofen på norsk jord i fredstid.

De omkomne i brannen, 113 registrert i Grue kirkebok, er i hovedsak kvinner og barn, og i tillegg var tre av de døde fra nabokommunen (Hof). Blant de omkomne var det bare syv voksne menn. Menn og kvinner satt på hver sin side i kirken. Dørene slo innover og stengte for trappen opp til galleriet der kvinner og barn satt. I tillegg var vinduene plassert høyt oppe på veggen og det krevde styrke å komme ut den vegen.

Håndtegnet kart fra 1790
Håndtegnet kart fra 1790

Kirken

Kirken som brant ned var en stavkirke bygget på 1200 – tallet. Dette var en korskirke bygget i tre, sink-laft og tjærebredd. Man vet ikke eksakt byggår, men den ble  bygget før 1609. Årstallet var  notert på en vindfløy, antakelig i forbindelse med en ombygging. Kirken var viet til Johannes Døperen i katolsk tid.

Kirken lå ved Glomma nord for Kirkenær sentrum (i dag) på gården (Grof) Grue gard – ca. 60 meter fra Glommas bredd – den gang. Gården var prestegård og kirken var bygget på gårdens grunn. Gården har gitt bygda navnet.

Bygda (bygdefolket) hadde fått kirken av Colbjørn Stemsrud på Grøset i 1723 som hadde kjøpt den av Kongen. Han så raskt at det var fare for at elva kunne ta kirken. Allerede i 1794 ble det søkt om å få rive kirka og bygge ny på Vollermoen.

Modell av antatt utseende for kirken, utarbeidet av Ole Reidar Mellem  (Fotomontasje: Magne Ivar Mellem)
Modell av antatt utseende for kirken, utarbeidet av Ole Reidar Mellem (Fotomontasje: Magne Ivar Mellem)

Brannen (Inferno i Guds hus)

Brannen er fortsatt den største brannkatastrofen i Norge. Hoveddørene vendte innover og plasseringene innvendig førte til at det var 106 kvinner og barn som omkom, kun 7 menn. Det antas at det var ca. 500 – 600 mennesker i kirka denne 1. pinsdag i 1822. Våren  og forsommeren 1822 var usedvanlig varm og tørr og det hadde ikke falt regn på mange uker. Denne pinsedagen var det blå himmel og sterk vind fra sørøst. Det antas å ha vært 500 – 600 mennensker i kirken og det var flere dåpsbarn. Kirketjeneren gikk ut av kirken til husmannsplassen «Gamlegrue» (Nordre Skulstad) for å hente dåpsvann og ild til å tenne alterlysene med. Til dette benyttet han et gammelt fyrfat av malm til å legge glørne i.

Prest Ivar Hessleberg var nær ferdig med sin preken når kirketjeneren kom tilbake med fyrfatet med glørne i. Det sies at folket i kirka hørte en sterk dundring som torden og så da at ild og røk brøt inn i gjennom et vindu på den sydvestre siden av kirken. Alle trengte seg ut av kirkestolene og stormet mot utgangsdørene. Søndre dør sto i flammer og hoveddørende vendte innover, så de fleste gikk mot den nordre døren – kvinnesiden i kirken. Her kom også de ned trappen som satt på galleriet. Det ble for stort press fra flere kanter og forsøk på å holde dørene åpne holdt ikke lenge. Sakrestiet sto svart i røk, og tjæren kokte, smeltet og rant nedover veggene og tårnet falt. Fogden Dines Høgh omkom. Han var det eneste mennesket som ble identifisert etter brannen, da knappene på hans uniform og hans sabel vitnet om hvem han var. Sabelen er i dag utstilt i Grue kirke. Prest Iver Hesselberg kom seg ut gjennom et vindu. Det antas at det kun gikk 15 minutter fra ilden ble oppdaget til tårnet falt. Til kirken raste sammen gikk det ca. en time.

Fyrfatet befinner seg ved Oldsakssamlingen i Oslo
Fyrfatet befinner seg ved Oldsakssamlingen i Oslo

De døde får sin grav 1. juni

Levningene etter de omkomne ble den 1. juni 1822 begravet i fire felleslister og en kiste med identifisert person. Graven ble anlagt der alteret i den brente kirken hadde stått. Denne dagen var det folk fra fjern og nær som deltok i semonien. Ivar Hesselberg talte og han tok i sin tale farvel med det gamle kirkestedet, og forkynte at det nye gudshus ikke skulle reises på den gamle tomten.

Kirketomten ble 30 – 40 år senere oversvømt av at Glomma tok et nytt elveleie, så bygdefolket fikk ikke noe sted å gå med sin sorg.  Elva tok kirketomten og gården Grof (Grue) og de omkomnes grav.

Brannårsaken ble aldri fastslått, men det er streke indisier om at gnister fra et fyrfat som kirketjeneren bar utløste katastrofen. Med bakgrunn i rettsforklaringer som ble tatt opp i dagene etter brannen er det imidlertid ikke konstantert hva som var den direkte årsaken,

 

Bygging av ny kirke

Det var dårlige tider for landet og særlig for skogsbygdene sies det, og det ble satt i gang innsamling av penger over hele sør-Norge til den nye kirken. Det kom inn 5 000 spesidaler og det ble samlet inn 13 000 daler samt materialer/ arbeidsinnsats i Grue. Kirken kostet 21 000 daler og det måtte lånes noe midler for å reise den nye kirken.

Kirken ble plassert lang unna elva på en høyde som ikke flommen kunne nå. Slottsarkitekt Hans D. F. Linstow leverte tegninger til kirken som ble reist som steinkirke uten gallerier. Arbeidstegningene ble utført av Peter Høegh – sønn av fogden som omkom i brannen. Han var elev ved Christiania Tegneskole hvor Linstow var leder. I minneskriftet fra 1972 hevdes at Grue kirke var det første ny- gotiske byggverk i Norge

Gå til toppen